Som du kanskje har fått med deg, har den siste tiden bydd på et par mer eller mindre fundamentale forandringer i livene våre:
- De sosiale interaksjonene våre er først og fremst digitale.
- Vi er avhengige av å konsumere stadig mer sjokkerende nyheter i sanntid.
- Vi går ikke ut lenger.
- Noe som skjer på andre siden av jorda, får konsekvenser for livene våre kort tid etterpå. Verden virker stadig mer sammenviklet og sammensatt.
Men nei, jeg snakker ikke om den siste måneden. Jeg snakker om de siste 20 årene.
Koronakrisen kan nemlig – i alle fall om man tar på seg de ekstra tykke samfunnsanalytiske brillene – ses på et slags mikrokosmos av den digitale tidsalderens utvikling.
En forsterkning av en tendens som til nå har foregått gradvis: Verden har blitt markant mindre, mens avstanden til hverandre er større enn noensinne.
Vi er isolerte, engstelige, umyndiggjorte. Om du er på randen av galskap nå, betyr ikke det at du ikke allerede var på vei dit.
Det er i alle fall inntrykket en får av Matt Haigs Livet på den nervøse planeten, boka The Guardian kaller «sjenerøs, fornuftig og presis» og «en ærlig og menneskelig guide til å takle den moderne verden».
NYE BØKER DISKUTERER NY TEKNOLOGI
2010-tallet så oss forsvinne gradvis inn i skjermene. Når vi nå står foran nok et teknologisk tiår, er det på tide å ta en fot i bakken og se på hvordan vi skal møte denne utviklingen som få forstår det fulle omrisset av:
Hva vil vi med teknologien og hva vil teknologien med oss?
I løpet av våren kommer det flere bøker som setter teknologien i fokus. Her på Boktips vil vi derfor presentere flere perspektiver, spørsmål og problemstillinger, fremmet av ledende forfattere. Alle med et felles grunnleggende problem: Hvordan vil forholdet mellom menneske og maskin utvikle seg?
Tidligere har vi sett på hvorfor matematiker Hannah Fry er så opptatt av algoritmer.
Nå er turen kommet til Matt Haig, som undersøker hvordan vår mentale helse er knyttet til den digitale verden omkring oss.
Les også…
Del 3: Psykiater Anders Hansen om digitaliseringen i et evolusjonært perspektiv
Del 4: Gaute Brochmann stiller spørsmål ved den ukritiske innføringen av nettbrett i barneskolen
Del 5: Bår Stenvik mener vi burde ta tilbake makten fra de internasjonale tech-gigantene
Verdens nervesystem på randen av sammenbrudd
Britiske Matt Haig gikk til topps på bestselgerlistene i Storbrittania da han ga ut Reasons to Stay Alive, der han skriver om sin kamp mot depresjon og selvmordstankene som heldigvis aldri ble en realitet.
Når han nå gir ut Livet på den nervøse planeten, er det som om han har vendt blikket opp og ut og spurt seg:
Hva om det ikke er jeg som er gal, men verden vi lever i?
Boken kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Som tittelen viser til, ser Haig på verden som et stort nervesystem på randen av sammenbrudd, der vi mennesker ikke er noe større enn nerveceller.
Hver enkelt celle sender signaler frem og tilbake til hverandre, flere og raskere nå enn noensinne. Vi hyper hverandre opp og trekker hverandre ned i samme bevegelse.
Vår personlige mentale helse har blitt overlatt til dette systemet som ingen har kontroll over. Og etterhvert som planeten spinner fortere, blir det stadig vanskeligere å hoppe av.
Er det rart vi blir koko?
Vi har aldri hatt bedre tid enn nå
Er du som meg, øynet du kanskje et lite håp oppi den nylige elendigheten. Endelig tid til å lese!
I en hverdag fylt av konstante avbrytelser, var karantenetilværelsen egentlig en ganske kjærkommen mulighet til å koble av med en god bok.
Men selv uten mulighet til å gå ut av huset, med alle gjøremål avlyst og hele verden satt på vent – med all tid i verden til å lese – ja, selv da skulle det vise seg vanskeligere enn tenkt.
For problemet er ikke nødvendigvis at vi ikke har tid. Vi har faktisk mer tid enn noensinne, skriver Haig:
«Tenk over det. Forventet levealder er blitt mer enn fordoblet i løpet av det siste århundret, for mennesker i den utviklede verden. Og ikke bare det, vi har flere tidsbesparende dingser og teknologier enn noen gang før.
E-post er raskere enn brev. Elektriske varmeapparater raskere enn bål. Vaskemaskiner gjør jobben raskere enn å vaske for hånd i en balje eller en elv. Det som en gang var slitsomme prosesser, som å vente på at håret skal tørke, eller reise 16 kilometer eller koke vann eller lete gjennom data, tar nå nesten ingen tid i det hele tatt.»
Det er med andre ord ikke tid vi mangler, men begrensninger. Prioriteringer. Konsentrasjon.
Samtidig som vi har mer tid enn noensinne, har vi også mer å fylle den med. Internett stopper ikke ved inngangsdøren, push-varslene slutter ikke å komme med en gang du åpner en bok.
SoMe-vennlig lesning
Samtidig som Haig er kritisk til digitalalderens kollektive konsentrasjonsvansker, omfavner han det til det fulle i bokas SoMe-vennlige form. Mellom lengre tankerekker finnes tekstlige avbrekk i form av lister og den noe uvanlige sakprosa-sjangeren dikt.
Twitter-kongen Haig vet å fatte seg med effektiv korthet, og møter Den Moderne Leseren på halvveien mellom mobiltelefonen og fagboken.
This year is going to leave its thumbprint in our psychology for ever. None of us will quite be the same will we?
— Matt Haig (@matthaig1) April 7, 2020
Det kan for eksempel se slik ut:
Ting som er raskere enn de pleide å være
Post.
Biler.
Olympiske sprintere.
Nyheter.
Databehandlingskapasitet.
Fotografier.
Scener i filmer.
Økonomiske transaksjoner.
Reiser.
Befolkningsveksten i verden.
Avskoging i Amazonas.
Navigering.
Teknologiske fremskritt.
Forhold.
Politiske begivenheter.
Tankene i hodet ditt.
Den fragmenterte og lekne stilen har sin forklaring: Haig er nemlig raus med anekdotene fra sitt internett-avhengige liv. Den rastløse skrivestilen virker like nødvendig for å holde konsentrasjonen til forfatteren som til leseren. Uten at det går på bekostning av dybden.
Livet på den nervøse planeten er i det hele tatt en utpreget personlig bok. Likevel angår den oss alle. Haig bruker sine egne erfaringer med angst og depresjon som ytterliggående eksempler på allmenne tendenser.
Som for eksempel å trekke paralleller mellom sin egen katastrofetenkning og hvordan nyhetsmedier, annonsører, politikere, så vel som terrorister opererer.
«Det å se på nyheter føles som en kontinuerlig metafor for generelt angstsyndrom. De delte skjermene og nærbilder av nyhetsreportere og de rullende bannerne med ustoppelig informasjon er en visuell fremstilling av hvordan angst føles», skriver Haig.
Hvor slutter angsten, og hvor begynner nyhetene?
Samtidsdiagnosen han tegner opp er dyster. Det er ikke bare at det skjer grusomme ting. Det har det alltid gjort. Det er heller ikke bare at vi får vite om alt, minutter etter hendelsen.
Den nye teknologien gjør at vi opplever det som skjer på en mer direkte og dypere måte.
Når alle har et videokamera i lomma, blir vi personlig delaktige i en ustoppelig uredigert katastrofeserie. Livene våre blir en helvetes reise fra en krig via et terrorangrep til en naturkatastrofe, alltid med trusler om økologisk, økonomisk og/eller pandemisk kollaps murrende i bakgrunnen.
Det er klart det gjør noe med oss. Bildene sniker seg inn i underbevisstheten din og fremkalles som mareritt. Kroppen forbereder seg på at det kan skje igjen.
Hvor som helst. Når som helst.
På jobben. På butikken. I ditt eget hjem.
«Nyhetene etterligner ubevisst måten frykt opererer på – ved å få deg til å fokusere på de verste tingene, krisemaksimere, høre på en endeløs, gjentagende strøm av informasjon om det samme skremmende temaet», skriver Haig.
Det er ikke nødvendigvis fordi journalister eller redaktører ønsker det, men fordi også mediene lider under planetens nervøse angstlidelse. Dermed har de en iboende trang til å sjokkere.
«Sex er egentlig ikke det som selger. Det som selger, er frykt» skriver Haig.
Logg av, gå ut
Om Livet på den nervøse planeten en gang vil bli funnet av fremtidens arkeologer, vil det tegne seg et bilde av en brytningstid: Vi er på vei et sted i rasende fart, men ingen vet hvor og det er ingen som styrer skuta.
Verden er raskere, mer komplisert og sammenkoblet enn noensinne. Planeten er nervøs og det gjør oss nervøse.
Men finnes det noen løsning? Ifølge Haig er det de enkle tingene som fungerer på kort sikt: Logg av, gå en tur, les en bok og pass på søvnen.
Den andre, mer varige løsningen, må vi finne ut av sammen. Der kan Haigs bok være en god samtalestarter.
Boka er tilgjengelig som e-bok her og i fysisk format her.
As Coronavirus has taught us we don’t actually need to read about any other news so when this is all over can we have a year off news?
— Matt Haig (@matthaig1) April 6, 2020
