Fikk grøsserinspirasjon fra datterens toårsdag

KrimbøkerFikk grøsserinspirasjon fra datterens toårsdag

En pakke kritt, en bursdag og en sterk forkjærlighet for Stephen King er suksessformelen bak boka «Krittmannen», som forfatter C.J. Tudor fikk Gullkulen for under Krimfestivalen.

Estimert lesetid 3min
C.J. Tudor

– Det er en så stor ære! Det var fantastisk å se listen over de nominerte, alle de fantastiske forfatterne der, og det er så bra at historien har blitt oversatt så godt, at den er blitt populær og ble stemt fram som vinner. Jeg kunne ikke vært gladere! sier C.J. Tudor etter å ha blitt overrasket med Gullkulen på Krimfestivalens første dag. ­

– Jeg forsøkte å bli utgitt i ti år før den boka ble til. Men da jeg først begynte å skrive på den, gikk det veldig raskt.
Ideen til fortellingen fikk Tudor da hun kjøpte en pakke kritt til datteren på hennes toårsdag. De tegnet figurer på asfalten sammen, men da hun senere om kvelden gikk tur med familiens hund, hadde hun glemt tegningene, og ble skremt da hun så dem på bakken. De så plutselig veldig skremmende ut.

–Jeg leste masse Stephen King i oppveksten etter at jeg oppdaget ham som tolvåring, og jeg er veldig glad i å skrive om barns univers. For mange kan ungdomstiden være en mørk tid, og unge blir gjerne fascinert av mørke ting. Det ville jeg undersøke dypere i boka.

Det var langt fra noen selvfølge at Tudor skulle bli forfatter. Selv om hun jobbet som tekstforfatter, la stemme på reklamefilmer og hadde en kortere karriere som programleder i TV, måtte hun også i perioder spe på inntektene som hundepasser.
– Jeg hadde blitt skuffet før så mange ganger at jeg tenkte at Krittmannen var en slags siste sjanse. Hvis det ikke skjedde nå heller skulle jeg gi opp, tenkte jeg.
­I stedet ble boka en braksuksess, oversatt til mange språk, og mottok gode anmeldelser.

Noen ganger er det bare riktig timing, riktig idé til riktig tid. Men jeg er helt overveldet av suksessen. Det er en hver forfatters drøm, at så mange ulike aktører vil gi ut boken din.

Oppfølgeren til Krittmannen, som på norsk har fått navnet Gullungen, kom ut tidligere i år. Mange av temaene er de samme som i debuten, med barn i sentrale roller, og en historie som hopper mellom nåtid og hendelser i fortiden. Barndomsminner hjemsøker karakterene som voksne, samtidig som historien begynner å gjenta seg. Hva skjedde egentlig den gangen for alle disse årene siden? Og kan vi stole på fortelleren vår, eller er det han opplever innbilning?

–Jeg elsker det mørke og litt ekle, og jeg er et barn av 80-tallets historiefortelling. Boka er også min hyllest til alt jeg elsker fra tiåret!

– Har suksessen forandret livet ditt?

– Absolutt, på mange måter. Jeg er veldig, veldig heldig som får skrive på fulltid, noe jeg aldri trodde var mulig. Jeg får reise til mange land og være med på ting som denne festivalen, og har flyttet fra Nottingham til Sussex sør i England for å bo nærmere min manns familie, så de kan sitte barnevakt mens jeg er ute og reiser. Det har vært en total livsendring, og jeg krysser fingrene for at det fortsetter, selv om jeg elsket å være hundepasser. Det er ikke så godt betalt, og det er tungt arbeid. Men det var gøy, det også!