Ulikt de fleste andre norske forfattere er Sunniva M. Roligheten født i dette årtusenet. Den 20 år gamle debutanten vant Ambjørnsen-prisen allerede i 2016, og var året etter med i Cappelen Damms debutantantologi Signaler.
Selv har Roligheten et avslappet forhold til sin egen alder, og er mer opptatt av å fortelle historier. Debutboka Når alt er av papir utforsker en jeg-persons forhold til egne minner, og høster nå anmelder-begeistring.
«Ei forfriskande fornying av den litt slitne sjangeren oppvekstroman.», skriver NRKs Marta Norheim. Videre mener hun at «Saman med blikket for detaljen og for det underfundige, blir summen av alle dei små delane som utgjer romanen «Når alt er av papir» eit utsøkt stykke kunst som ikkje liknar på livet, men som handlar om det.».
Ei forfriskande fornying av den litt slitne sjangeren oppvekstroman.
Marta Norheim, NRK
Upålitelige minner
Hvert avsnitt i Når alt er av papir starter med «jeg husker». Vi får et innblikk i en oppvekst med en spesiell pappa på en gård, papirklipping, en periode i et mellomhus med mamma, en ny pappa i byen og en irriterende lillebror. Hovedpersonen vokser opp, og opplever etter hvert verden på egen hånd, både hjemme i det ekle kollektivet sitt og på andre siden av jordkloden.
– Jeg-et i boka har et kaotisk blikk på virkeligheten. Et viktig tema i Når alt er av papir er forholdet jeg-et har til egne minner. Hun sjonglerer mye mellom hva som er sant og usant, forteller Sunniva M. Roligheten, og tilføyer at hun håper boka kan vekke både vonde, fine og såre følelser.
Bokas kapitler er delt opp som skolelekser med hvert sitt fag og tema, en liten illustrasjon og innledning. Tanken rundt dette har vært å lage systemer for tankene og minnene til hovedpersonen.
– Jeg tror alle automatisk sorterer og organiserer tankene sine, og det samme gjelder for jeg-et i denne romanen. Hun har et behov for å forstå seg selv og virkeligheten, og det gjør hun gjennom å sortere minnene sine, sier Roligheten.
Kjøp Når alt er av papir som e-bok her.
OM FORFATTEREN
SUnniva M. Roligheten
Navn og alder: Sunniva M. Roligheten, f. 2000
Jobber med/opptar meg ved siden av skrivingen: Jeg liker veldig godt å både lese og tegne, men for tida går det i linoleumstrykk. Siden 10. mars i fjor har jeg vært arbeidsledig og rimelig desperat etter et prosjekt av noe slag.
Hvor og når skiver jeg: Hele tida? Neida. Idéer kommer ofte når jeg prater med folk, men når jeg setter meg ned for å skrive, er det som oftest på biblioteket eller en kafé.
Leser nå: Det er nok nå av Linn Stalsberg og Huset med arken & andre noveller av Tsjekhov (litt om hverandre).
Hører på: Hva som enn finnes av doku-podcaster på NRK og mye filmmusikk fra Kon-Tiki.
Største inspirasjonskilde: Det er så mange! Frode Grytten? Sara Stridsberg? Eller Gert Nygårdshaug! Jeg vet ikke om han inspirerer skrivinga mi, men han inspirerer meg i livet, liksom!
En bok som har betydd mye for meg: Frode Gryttens Bikubesong og Afrodites basseng (i Nygårdshaugs Mino-serie).
Tre ting jeg hver morgen sjekker på mobilen: NRK, Instagram og mail<3
Vant Ambjørnsenprisen som 16-åring
Skriveprosessen har vært lang og omfattende. Det hele startet da Roligheten vant Ambjørnsenprisen i 2016, og fikk videre veiledning av Ingvar Ambjørnsen. I 2017 var en utvida versjon av den samme teksten å finne i Cappelen Damms debutantantologi Signaler.
– Når det jeg hadde skrevet fikk litt anerkjennelse, ble jeg ganske gira og fortsatte å skrive, forteller debutanten.
Tre år senere, etter å ha skrevet innimellom når inspirasjonen slo til, deltok Roligheten på et lederkurs og forstod at hun var nødt til å gjøre noe med det manuset hun hadde liggende. Hun sendte det derfor inn til Cappelen Damm.
– Da jeg innså at det jeg hadde drevet og pusla med faktisk skulle på trykk, tok skrivinga virkelig fart! Det har vært perioder hvor jeg har drømt om boka, og hvor hver minste samtale eller tankerekke har gjort at det har dukka opp nye idéer til boka, forteller Roligheten.
– Jeg blir veldig ofte inspirert av menneskene rundt meg, eller stedene jeg befinner meg på, påpeker hun.
Har alltid elsket å skrive
Sunniva M. Roligheten har alltid gått med en forfatterspire i magen. Da hun var liten, skrev hun masse bøker, med hjelp fra de voksne der det var nødvendig.
– Mamma fant to bøker jeg hadde «skrevet» da jeg ikke kunne skrive. På den ene, «Flua som ikke kunne svømme», hadde jeg bare tegnet en trist flue på forsiden, og mamma hadde vært nødt til å skrive. Jeg innså at jeg måtte kunne stave for å lage egen bok. Da jeg lærte meg å skrive, ble produksjonen betraktelig høyere, forklarer Roligheten.
Debutanten jobber nå for å utvikle videre skriving og seg selv som forfatter.
– Jeg har lyst til å skrive en helt fantastisk bok – tenk å kunne vite at man har skrevet noe sånt som Bikubesong! Det må være ganske kult. Og alle sier jo at øvelse gjør mester.
Hvordan føles det å få lov til å gi ut bok i en så ung alder?
– Det er utrolig gøy! Men jeg håper også at de som leser boka først og fremst gjør det for innholdet, og ikke for alderen min, sier Roligheten.
– Mitt største ønske er at folk nesten ikke trenger å lese boka, men at de sluker den. Og til sist håper jeg folk vil klippe den opp.
